Spontanpakketips

Avreisen er like rundt hjørnet, og jeg har enda ikke begynt å pakke.
I grunn har jeg ikke engang begynt å tenke på det.
...
Greit. Jeg har ikke engang innsett at jeg må pakke i det hele tatt.
Tradisjonen tro kommer jeg heller ikke til å gjøre det før jeg ser alle andre sette seg i bilene.

Fra en litt mer positiv vinkling, har jeg relativt stødig erfaring med å pakke i et stresset tempo. Det finnes en hel hau med måter å tilnærme seg oppgaven på. Både pakkeliste og huskelapper kan sikkert være nyttige hjelpemidler, men i mitt tilfelle, når alt kommer til alt, har ikke planlegging noe som helst for seg. Min personlige holdning, er at spontanitet er viktig for ikke å gå lei av pakkinga før man har begynt, og høy musikk er essensielt for å blåse fornuften veggimellom.
Alt annet vil medføre at jeg 1) glemmer hva jeg holder på med 2) pakker gjenstanden jeg har husket på å skrive ned + hva enn som står plassert innenfor en radius av en meter eller 3) jeg sovner.

Jeg har følgende tips til potensielle sinkepakkere og til den som vil gjøre et forsøk på ekstrempakking:

Bruk maksimum 45 sekunder på hele pakkingen. Pass på å ikke tenke over hva du drar med deg, og stol heller på intuisjonen.

Pakk alltid med deg 3x tilstrekkelig mengde med sokker. På den måten vil det se ut som om du har med deg en hel masse med bagasje, og du kan syte og klage på lik linje med alle andre. Om du finner en Dhaka-dame som du gjerne skulle hatt med hjem, lemper du ut sokkene, og ingen vil stille tåpelige spørsmål om plassforskjell. Sist men ikke minst, skaper det en falsk flelse av å ha nok utstyr til å være forberedt på alt.

Ikke pakk passet i bunn.

Ikke pakk passet i bunn sammen med pulverkaffe.

Lykke til!
- Hanna

Forventninger

Dagene før vi drar går fort, og vi begynner å innse at vi skal se en helt annen kultur på den andre siden av verden. Det er 3 dager igjen til vi drar og 1 av 9 har skaffet malariatabeletter. Selvom vi er litt redde for å lage oss forventninger for hva vi kommer til, kan vi likevel ikke unngå å lure på hvor mange kvinner vi kan se på gata. I og med at det er et muslimskt land, er det flere av oss som kommer til å oppleve noe nytt, og er spente på opplevelsen av det. De av oss som har matallergi er veldig spente på maten og om vi klarer å finne noe magen tåler eller om vi kommer til å leve på ris i 3 uker. Etter erfaring er det spennende å se hvordan hotellet vi skal tilbringe nettene våre i 2 uker er, og enda mer spenende hvordan vår «field work» uke kommer til å bli.

Trine

Flying image

Når man skal ut på reise er selvfølgelig fly en stor del av turen, i hvert fall når man skal til Bangladesh.
Det er noen timers flytur til Asia kan man si, og vi skal ikke mellomlande bare en gang, men to.
Reisen starter fra Bjerkely ca. kl. 6 om morgenen Søndag 2. November, hvor turen går med buss til Gardermoen. Derfra tar vi første fly kl. 09.55 til Frankfurt, hvor vi er framme kl. 12.05 (tysk tid).
Etter 2 ½ times ventetid, går neste fly til Dubai, som ligger i de arabiske emirater. Forventet flytid her er vel noe sånt som 6 timer ca. Vi kommer derimot ikke fram før 23.30, arabisk (?) tid.
Deretter begynner vi på den siste flyturen kl. 01.45, som til slutt lander i Dhaka kl. 08.00 (banglatid).
Det blir altså noen timer både på fly og på flyplasser, og folk har planlagt alt fra ”hastelesing” om Bangladesh, til strikking…

Så bare dette kan bli en innholdsrik dag, her kan alt skje. Spørsmålet er vel om vi rekker de flya vi skal, og at ikke det er flere flyselskap som går konkurs innen søndag.
En annen ting er maten vi får om bord, her kan det vel egentlig bli alt mulig. Spesielt for min del. Jeg har nemlig intoleranse for melk (og hvete), og har dermed bestilt ”vegetarian meal, non-diray”. Så kommer neste problem, jeg tåler som regel ikke bønner…og hva spiser vegetarianere? Jo, bønner. Men om det skulle være for ille, så har vi jo med oss en vegetarianer som kan spise opp. Merkelig nok har vi ikke så mange andre rare sykdommer (men så har vel jeg allergier for alle sammen egentlig).
I klassen er vi vel ganske spedt på reiseerfaring, og noen er vant til å kjøre fly, mens andre ikke har kjørt lenger enn 3 timer på fly, så mens de er skeptisk til hele 6 timer i strekk, er det noen som helst skulle kjørt 14 timer i strekk.

Heldigvis har vi med vår lærer og verdensvante Ivar (som riktignok ikke har vært i Bangla før, men hva gjør vel det?...), og håper dermed på at vi faktisk finner fram på alle flyplassene og at vi til slutt finner fram til hotellet og skolen. Nå ble vi riktignok ganske vant til å være aleine når vi var i Paris, men så kan jo ikke akkurat det måle seg med flyplassen i Dubai og Dhaka, og reising i Bangladesh.
Men som Mathilde sier, la oss tenke positiver tanker.

Turen hjem derimot, går på ca. 10 ½ time (husk på tidsforskjellen nå), men det blir en helt annen historie.
Så nå er det bare å vente på at vi kommer ned, sånn at vi får noe mer å blogge om.

Bare bli sittende ved skjermen…og se hva som skjer!

Linn Therese