savner bangladesh jeg...

Norsk

I går kveld var me nordmenn invitert, saman med leiinga på Patchala, til den norske ambassaden på middag.

Riktig nok var me ikkje på ambassaden, men heima hos ei som jobbar der. I tillegg til oss ti og fire frå Patchala, så kom andre som jobba på ambassaden samt ei gruppe andre nordmenn som er her i samanheng med oppsettinga av Per Gynt. 

Det heile byrjar med det vanlige tørrpratet om økonomi og politikk og sånn. Men det blir fort brutt av stormane jubel frå 9 norske studentar pluss lærer når me blir fortalt at det blir servert kjøttkaker i brun saus (eg tykkjer det er verd å nemne at det er Ivar som har mast mest etter pommes frites og Burger King…)

Til dessert vart me servert ei ganske god (faktisk) bløtkake og for fyrste gong på tre veker vart me servert skikkeleg kaffi (den norske ambassaden for tilsendt kaffi frå Noreg) , litt skuffa over at den vart servert i verdas minste kopp. Men det for stå til
Kvelden avsluttes med diskusjon om franske ostar og rakafisk. Og ein diskusjon om korleis neste workshop skal gjennomførast, detaljane her passer seg dårleg på bloggen til ein kristen folkehøgskule.

1 ting til jeg ikke kunne klart meg uten:
- Xylocain (myggestikka klør noe sinnsykt)...

field work

Jeg har jobba med Geneva camp. Et sted hvor det bare er pakistanere, grunnen er at de ble forvist fra resten av Bangladesh da Bangladesh ble selvstendig, etter deling av India og andre land rundt. I hvert fall bengalerne ville ikke ha pakistanerne der, så de plasserte de i slike ”flyktningsleire” rundt omkring i Bangladesh og i India.

Camp’en ser først ut som en lang gate med butikker, et marked. Lukten er likevel litt verre en i resten av Dhakka, dessuten er alt litt annerledes, føles egentlig ut som om du kommer inn i et helt nytt land.

Jeg har jobba med forskjellige arbeidere på camp’en. Og endte egentlig opp med å bruke 3 historier: En mann som selger kylling på gata (og ja, hanen/høna blir slakta rett ved siden av, fersk kjøtt altså), en familie som lager Shari (inni et bittelite hus, når de setter opp utstyret er det nesten ikke mulig å snu seg der inne) og en barbershappe med 2 menn og 1 gutt (var vel ca. 15 år tenker jeg).

Men når final presentation kom endte jeg med å bruke 4 bilder fra shari-historien og 4 bilder fra kyllingmann-historien. Dette fordi det var vanskelig å lage en sammenhend mellom historiene, og disse 8 bildene passet visuelt ganske bra sammen.

En ting som var vanskelig å jobbe med, var at det dannet seg tette grupper rundt deg når du jobbet ute på gata. Spesielt unger var det mange av. Merkelig mange hadde også kameratelefon, og alle skulle ta bilde av den hvite nykommeren. Slitsomt rett og slett.

Men det var likevel veldig spennende å oppleve denne gettoen, midt i Dhakka.

Jeg fikk se fattigdom på en annen måte, mye nærmere enn på gata ellers.

Over til noe annet. Vil bare nevne 3 ting jeg ikke kunne klart meg uten her nede:

1. Kortet med adressen til hotellet (prøv å fortelle rischawmannen hvor du skal, han nikker på hodet og 5 min senere lurer han på hvilken vei du skal. Da er det greit å kunne stoppe noen å spørre om hvilken vei jeg egentlig skal)

2. Sandaler (jeg fant tidlig ut at joggesko egentlig var ganske varmt)

3. Solbriller (som hvit trenger man virkelig noe å hjemme seg bak innimellom, du blir stirra på 24-7, det blir slitsomt i lengden).

Gleder meg til i morra, da skal vi på båttur ut på landet. Det blir moro å se litt mer en bare dhaka city også. Det er en slitsom by, med all trafikken og alle menneskene.

Og på kvelden skal vi faktisk spise middag på den norske ambasaden.

Sondres "Final Presentation"

Som tidlegare skreve har eg jobba med Cricket i Dhaka under fieldwork. Dette er det endelege resultatet, og eg har kallar prosjektet for ”Kricket Cids”, om du ser nøye på bilda kan det hende du oppdagar kvifor..

- Sondre

3 dager igjen

Me reiser om knappe 3 dagar, i går (Laurdag) hadde eg min Final Presentation, eg er passeleg sliten, har passeleg heimlengsel og er veldig godt fornøgd med alt.

Denne workshopen har vore prega av mykje sjukdom, frustrasjon og ikkje alltid like positive tankar frå vår side.

I dag blir alle ferdige med sin presentasjon av field work oppgåva, og frustrasjonen forsvinner sakte, men sikkert hos dei flese. Nokon er klare for å vere her i 3 nye veker og andre av oss gleder seg til Noreg, vinter, snø og myggfri sone.

Men når alt kommer til alt trur eg nok at alle vil sjå tilbake på desse tre vekene som lærerike og positive. Me har lært mykje foto, fått nye venner, opplevd ny kultur, blitt oppmerksame på nye problemstillingar og mykje, mykje meir.

- Sondre

Selvironi?

Snakker vi om selvironi?
Da har jeg mer enn masse.

Tenkte liksom jeg skulle komme med et nytt bidrag til bloggen jeg.
Siden de andre er ute å printer bilder og gjør klar bildeseriene sine.
Så tenkte jeg dere skulle få se hvordan rommet til guttene på turen
ser ut.