field work

Jeg har jobba med Geneva camp. Et sted hvor det bare er pakistanere, grunnen er at de ble forvist fra resten av Bangladesh da Bangladesh ble selvstendig, etter deling av India og andre land rundt. I hvert fall bengalerne ville ikke ha pakistanerne der, så de plasserte de i slike ”flyktningsleire” rundt omkring i Bangladesh og i India.

Camp’en ser først ut som en lang gate med butikker, et marked. Lukten er likevel litt verre en i resten av Dhakka, dessuten er alt litt annerledes, føles egentlig ut som om du kommer inn i et helt nytt land.

Jeg har jobba med forskjellige arbeidere på camp’en. Og endte egentlig opp med å bruke 3 historier: En mann som selger kylling på gata (og ja, hanen/høna blir slakta rett ved siden av, fersk kjøtt altså), en familie som lager Shari (inni et bittelite hus, når de setter opp utstyret er det nesten ikke mulig å snu seg der inne) og en barbershappe med 2 menn og 1 gutt (var vel ca. 15 år tenker jeg).

Men når final presentation kom endte jeg med å bruke 4 bilder fra shari-historien og 4 bilder fra kyllingmann-historien. Dette fordi det var vanskelig å lage en sammenhend mellom historiene, og disse 8 bildene passet visuelt ganske bra sammen.

En ting som var vanskelig å jobbe med, var at det dannet seg tette grupper rundt deg når du jobbet ute på gata. Spesielt unger var det mange av. Merkelig mange hadde også kameratelefon, og alle skulle ta bilde av den hvite nykommeren. Slitsomt rett og slett.

Men det var likevel veldig spennende å oppleve denne gettoen, midt i Dhakka.

Jeg fikk se fattigdom på en annen måte, mye nærmere enn på gata ellers.

Over til noe annet. Vil bare nevne 3 ting jeg ikke kunne klart meg uten her nede:

1. Kortet med adressen til hotellet (prøv å fortelle rischawmannen hvor du skal, han nikker på hodet og 5 min senere lurer han på hvilken vei du skal. Da er det greit å kunne stoppe noen å spørre om hvilken vei jeg egentlig skal)

2. Sandaler (jeg fant tidlig ut at joggesko egentlig var ganske varmt)

3. Solbriller (som hvit trenger man virkelig noe å hjemme seg bak innimellom, du blir stirra på 24-7, det blir slitsomt i lengden).

Gleder meg til i morra, da skal vi på båttur ut på landet. Det blir moro å se litt mer en bare dhaka city også. Det er en slitsom by, med all trafikken og alle menneskene.

Og på kvelden skal vi faktisk spise middag på den norske ambasaden.