Aas salamu alai' kum!

Ja, jeg føler på en måte at det kanskje snart er på tide at jeg også bidrar litt til denne bloggen. Men siden mine kjære medreisende allerede har informert om hva som skjer og hvordan vi har det, er det lite jeg kan tilføye egentlig. Sånn rent bortsett fra at Dacca er en fantastisk sjarmerende by. Skolen og opplegget der er også noe jeg gleder meg veldig til. Det er riktig nok utfordrende og krever at vi jobber både dag og natt, men jeg tror vi trenger det. Jeg gjør hvertfall det.
Akkurat nå sover alle sammen.
Mathilde sover.
Ivar sover
Hanna maler som en katt borte i kroken sin som tyder på at hun sover.
De andre sover. Jeg sover ikke.
Men det gjør ingenting. Jeg ligger å hører på nattelydene.
Vifta i taket vårt lager en søvndyssende summelyd. Tutende biler ute på gaten, noen som tasser ute i gangen, ett eller annet slags dyr, sikkert en firfisle, krafser borte i kroken på rommet vårt, og dryppende vann på badet er lydene som fyller nattetimene.
Hanna og jeg har lovet oss selv og flere av elevene på Pathshala at vi skal lære Bengali, på tre uker. Det skal bli interessant.
Ett eller annet kravler rundt i sengen og biter meg.

Jeg har det fantastisk.

Dhonnobaad!

Rakel