I grunn har jeg ikke engang begynt å tenke på det.
...
Greit. Jeg har ikke engang innsett at jeg må pakke i det hele tatt.
Tradisjonen tro kommer jeg heller ikke til å gjøre det før jeg ser alle andre sette seg i bilene.
Fra en litt mer positiv vinkling, har jeg relativt stødig erfaring med å pakke i et stresset tempo. Det finnes en hel hau med måter å tilnærme seg oppgaven på. Både pakkeliste og huskelapper kan sikkert være nyttige hjelpemidler, men i mitt tilfelle, når alt kommer til alt, har ikke planlegging noe som helst for seg. Min personlige holdning, er at spontanitet er viktig for ikke å gå lei av pakkinga før man har begynt, og høy musikk er essensielt for å blåse fornuften veggimellom.
Alt annet vil medføre at jeg 1) glemmer hva jeg holder på med 2) pakker gjenstanden jeg har husket på å skrive ned + hva enn som står plassert innenfor en radius av en meter eller 3) jeg sovner.
Jeg har følgende tips til potensielle sinkepakkere og til den som vil gjøre et forsøk på ekstrempakking:
Lykke til!
- Hanna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar