Sleeping beauty is gone

Da var vi endelig ferdig med workshop og lite søvn. Det er 9 slitne jenter og gutter her nå, selv om vi fikk litt mer søvn i natt, var det fremdeles folk som sov i timen i dag. Til og med Ivar duppa litt av.
Ellers har vi jo vært veldig mye sammen med studentene på Pathshala, og ikke fullt så mye med hverandre. Mest sannsynelig blir det ikke så mye tid sammen neste uke heller, for da begynner Field Work, og da blir det nok like hard jobbing, mye jobbing.
Folk i Bangladesh er veldig hyggelige, åpne og snille mennesker. Dette gjelder selvfølgelig også studentene. Noen av dem er faktisk litt overdrevent snille og kanskje en liten smule innpåslitne, noe jeg og Rakel har erfart. En annen ting er at de er veldig dårlig på å ta et hint.

I morgen har vi en dag fri, som egentlig skal brukes på research og klargjøring før field work begynner. Og i morgen skal vi også ut å shoppe med en av studentene, Mawa (som er på min gruppe). Vi skal finne bangla-klær. Det er noe som heter sari, men vi har forstått at dette er festversjonen. I alle fall, vi skal prøve å se ut som Banglere (?).
Sånn ellers begynner vi vel å forstå mer og har blitt ganske kjent med byen nå, selv om den er mye større en det vi vet, og det faktum at vi kjører/går forskjellige veier til hotellet og andre ting, hver gang. Jeg og Jorunn trodde faktisk vi skulle finne fram sjøl i dag tidlig, den historien kommer snart.

For å forklare oppgavene litt. De første dagene hadde vi oppgavene ”Dhaka by night” og ”Dhaka in the morning”. Hvor oppgaven var ganske fri, og vi var rundt på forskjellige plasser. Deretter var oppgaven i går og i dag å finne en person og lage en historie om han/hun, med bilder. Storytelling. Folk valgte mye forskjellig, mange valgte arbeidere. Min oppgave var en liten gutt som levde sammen med sin familie, og 2 andre familier, i en park, på bare noen tepper. Familien hadde ikke mye, men var likevel en lykkelig familie. Det var rett og slett kjempemoro å jobbe med dem. Moren fikk ungene til å holde rundt hverandre og ungene gjorde også mye sjøl, som lekeslåssing og andre vanlig ting. Det var derfor ganske lett å ta bilder av dem. Her kommer noen av bildene fra min historie (ja, dette kommer seinere...sliter litt med et noe treigt nett her.)

Linn Therese